Helsesektoren står overfor store utfordringer fremover. Fremtidige sykdomsbyrder som blant annet kroniske sykdommer, livsstilssykdommer, komorbiditet og økende andel eldre i befolkningen utgjør en alvorlig utfordring for helsevesenets ressurser. Samtidig forventer pasientene raskere og enklere tilgang til primærhelsetjenesten, med bedre kvalitet. Denne visjonen kan føles uoppnåelig, men kunstig intelligens og maskinlæring skaper nye muligheter. Ved å utnytte disse på rett måte finnes det store gevinster som kommer både pasienter, helsepersonell og samfunnet til gode. Men for å kunne lykkes er det viktig å holde fokuset på hvem som skal bruke teknologien, og deres opplevelse av hvilken verdi KI i primærhelsetjenesten kan gi samfunnet.
Hvordan kan helsevesenet fordele ressurser, gi kritiske pasienter oppmerksomheten de trenger, og samtidig tilby rask tilgang for de andre pasientene? Altfor ofte begynner vi i feil ende og ender ofte opp med å finne den enkleste løsningen. Spørsmålet er om disse lettvinte løsningene er svaret på lang sikt? La oss ta et steg tilbake og se nærmere på dette. Digital transformasjon handler om å gi verdi til sluttbrukeren. For å gi verdi til sluttbrukeren må vi finne ut hvor og hvordan vi tilbyr verdien, slik at vi kan lage verktøy som faktisk brukes, og dermed oppnå en langsiktig forbedring. For å oppnå dette, må vi besvare på to hovedspørsmål: Hvilket problem er det vi prøver vi å løse, og for hvem?
Dagens pasientflyt behandles ofte følgende: Pasient-køen håndteres manuelt av sykepleiere eller administratorer før pasienten får time hos fastlegen. De tar en foreløpig medisinsk vurdering og henviser pasienten enten til egenpleie eller til en bestemt helsetjeneste (f.eks, testlab, spesialist, avhengig av spesifikk praksis). Herfra må helsepersonell samle historikken og symptomene på nytt, og dermed må pasientene fortelle historien sin på nytt til alle behandlere. En slik innfallsvinkel gir mer arbeid for både helsepersonellet og pasienter. Hva er da behovene som vi må se nærmere på for å kunne skape verdi med en automatisert løsning for både pasienter og helsepersonell?
Den kritiske suksessfaktoren i denne delen er å vurdere alvorlighetsgraden i situasjonen til hver pasient og effektivt få dem inn på riktig behandlingsløp. Hvis løsningen for eksempel oppdager en urinveisinfeksjon, kan man sende pasienten direkte til en medisinsk fagkyndig som kan gi riktig behandling.
Generell informasjon fra pasientene er avgjørende, men innsikt i spesifikke pasientsaker er også helt nødvendig. Før behandleren møter pasienten for første gang, vil vedkommende gjerne på forhånd vite hvorfor pasienten har oppsøkt hjelp. Kundene våre forteller oss at mange klinikker kunne tilbudt flere pasientbestilte timer hvis legene bare kunne unngå den altfor generelle kommentaren «jeg er ikke i form» som ofte følger med.
Effektiv overføring av dokumentasjon er også en topprioritet: All informasjon skal lett kunne overføres fra det automatiske verktøyet til behandleren. Sømløs arbeidsflyt er et kritisk punkt som må dekkes hvis vi ønsker å skape verdier for sluttbrukere og spare dem for tid og krefter i det lange løp. Prosessen med informasjonsinnhenting som i dag gjøres gang på gang, kan utføres én gang på en automatisert måte og suppleres med ytterligere informasjon langs behandlingsforløpet.
Hvis behovene ovenfor beskriver hva verktøyet må løse, representerer de kritiske suksessfaktorene hvordan det må løses. Før vi begynner å utvikle automatiserte verktøy, må utviklingen vår ta hensyn til pasientsikkerhet og beslutningstaking, samt supplere behandlingsprosessen – og ikke erstatte den. Disse tre kritiske faktorene påvirker valget av hvilken teknologi som løsningen optimalt skal bygges på.
Når det gjelder pasienter som sluttbrukere, er en av de mest kritiske aspektene å holde dem innenfor eventuelle nye verktøy og kanaler. Vi skal se nærmere på pasientenes behov. Hva er viktig for dem når de kontakter primærhelsetjenesten? Sett bort ifra å tilby en enkel og brukervennlig løsning.
Det er faktisk ikke medisinsk kompleksitet som skaper tillit til en slik løsning – det er fleksibilitet og brukervennlighet. Jo tydeligere kommunikasjonen er mellom løsningen og pasienten, desto mer vil pasienten stole på prosessen og selve resultatet. De avgjørende spørsmålene er hvor enkelt det er å forstå spørsmålene, og hvor relevante de er for hver sak, slik det oppfattes av pasienten. Pasienter kjenner seg mye tryggere dersom de møtes med 10 spørsmål – men relatert til den aktuelle saken – i stedet for 100 svært medisinske spørsmål som ikke er relevant for deres situasjon.
Pasientene ønsker å ta kontakt med medisinske fagfolk for å få råd eller en konsultasjon når det passer dem best. Men kontakt med helsevesenet trenger ikke nødvendigvis å bety at du trenger helsetjenester fra en fysisk person. Vi har sett at det er nok for pasienten å initiere kontakt ved for eksempel å sende en melding og vite at dette fra nå av er i hendene på medisinsk fagpersonell. Selv om kommunikasjonen ikke er ansikt til ansikt eller i sanntid, oppfattes den likevel som det.
Mange pasienter undersøker i dag symptomene og tilstanden sin før de kontakter helsepersonell. Disse pasientene oppfatter ofte at alt som ikke tar hensyn til deres egne forberedelser, som en forsinkelse eller bortkastet tid. De har rett og slett behov for at kunnskapen og tiltakene deres blir tatt hensyn til og vurdert i saken. Derfor bør hvert forsøk på å automatisere den første kontakten med primærhelsetjenesten benytte seg av, eller ha som mål å benytte seg av, pasientens egen kunnskap om egen tilstand.
Når man arbeider med digital innovasjon, er det alltid et spørsmål om prioriteringer, valg og begrensninger. Men vi har sett mange ganger at nøkkelen til suksess er å fokusere på å løse brukerens problemer. Innovasjon når det gjelder første pasientkontakt krever at man imøtekommer behovene og kravene både til helsepersonellet og pasientene. Vi identifiserte 3 ideer som vi ønsket å bygge teknologien vår på: Pasientvennlig kommunikasjon, bevissthet om medisinsk kontekst og integrering i den digi-fysiske arbeidsflyten. Men hvordan går vi fra idé til praksis? Hvordan utvikles disse faktorene i en slik løsning? Hvilken teknologi er egnet til å dekke disse spesifikke behovene? Det finner du ut her!