En bærekraftig helsetjeneste skal ivareta planten vår og de økonomiske ressursene som finnes. Samtidig innebærer begrepet at både ansatte og pasienters behov er ivaretatt. I fremtiden vil flere trenge pleie og helsehjelp, og knappe ressurser gjør at et bærekraftig helsevesen vil kreve nye løsninger.
I 1994 tok forfatter John Elkington for seg begrepet bærekraft, og delte det opp i økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Ifølge Elkington bør hvert av disse tre perspektivene gis lik interesse. Forfatteren mener at vi ikke kan fokusere utelukkende på økonomisk bærekraft. Vi må legge til både sosial og miljømessig bærekraft for å oppnå et samfunn som fungerer best mulig. [1]
For å se hva bærekraft betyr i forhold til helse og omsorg, kikker vi nærmere på modellen til Elkington, og hans tre deler av begrepet:
Det endelige målet med økonomisk bærekraft uavhengig av organisasjon er å sikre at inntektene som skapes av virksomheten dekker kostnadene. Kikker vi nærmere på virksomheter innenfor helse- og omsorgssektoren kan vi se at det i stor grad handler om å optimalisere ressursene som er tilgjengelige, samtidig som kostnadene holdes så lave som mulig. I helsevesenet har balansen mellom ressurser og helse gitt opphav til helseøkonomi. Det er en egen økonomisk disiplin hvor kostnader og effekter i helsevesenet vurderes. [2]
Noen av grunnsteinene for å kunne tilby helsetjenester er personale, lokaler, medisinsk utstyr og medisiner. Av disse bør personalet anses som den grunnleggende ressursen, hvorav kostnader til lønn normalt sett utgjør den største utgiftsposten. [3]
Et tiltak for å oppnå en økonomisk bærekraftig helsetjeneste kan derfor antas å handle om å organisere virksomheten mest mulig ressurseffektivt. Ansatte må bruke arbeidstiden på de riktige tingene og minimere tidkrevende administrasjon. På denne måten kommer vi nærmere begrepet om bærekraft.
Det andre konseptet, sosial bærekraft, handler om ansatte, pasienter og helseorganisasjoner. Her ser vi nærmere på hva bærekraftig helse og omsorg kan bety for pasienter og ansatte. Når vi resonnerer rundt hva bærekraftig helse og omsorg betyr for den enkelte ansatte, identifiserer vi hovedsakelig to deler: arbeidssituasjon og arbeidsbelastning. Arbeidssituasjonen må gjøre den ansatte i stand til å gjøre jobben sin i rett omfang og til rett tid. Derfor skal arbeidsplassen tilby de rette forutsetningene når det gjelder alt fra organisering, planlegging og kompetanseheving til medvirkning og trivsel. Når det er sagt er kanskje den viktigste parameteren for bærekraftig helse og omsorg, for den ansatte, at arbeidssituasjonen medfører en rimelig arbeidsbelastning. En arbeidsmengde der det er nok tid til tildelte oppgaver, men også til restitusjon. Med en rimelig balansert arbeidssituasjon øker sannsynligheten for bærekraftig helse og omsorg for den ansatte.
En bærekraftig helsetjeneste for pasienten reflekterer nok til en viss grad hva som er bærekraftig helsetjeneste for den ansatte. En medarbeider som trives på sin arbeidsplass med god balanse i arbeidshverdagen, har gode forutsetninger for å levere den behandlingen og hjelpen som pasienten forventer og trenger. Regjeringen skriver at «Befolkningen skal tilbys et behovstilpasset og effektivt helsetilbud av god kvalitet. Slik omsorg skal være likeverdig, likestilt og tilgjengelig”. [4] Ord som beskriver en bærekraftig helsetjeneste for pasienter i dag er nær, tilgjengelig og kontinuerlig. Det handler om å ha tilgang til helsetjenester når det trengs, der det trengs. Dette er uavhengig av pasientens fysiske evne eller fysiske plassering. Noen ganger kan det bety et fysisk møte, noen ganger handler det om å møte omsorgspersonen din digitalt.
En annen faktor som bidrar til en bærekraftig helsetjeneste, er forebyggende arbeid. Dette fordi bærekraft over tid ikke bare har å gjøre med å behandle nødssituasjonen, men også om å jobbe forebyggende. Den forebyggende delen handler om å forebygge sykdom og identifisere risikofaktorer på et tidlig stadium – det er mer bærekraftig for pasientene, men også i et helseøkonomisk perspektiv.
Når det gjelder miljømessig bærekraft i helsevesenet, er det flere ulike områder å vurdere. Medisiner og kjemikalier har stor påvirkning på miljøet. En engelsk studie av karbondioksidutslipp fra helsevesenet identifiserte store klimaavtrykket fra produkter, alt fra innkjøp til avfall. [5] Noe som også påvirker miljømessig bærekraft er transport til og fra helseinstitusjoner. Å få pleie betyr ofte reiser, som kan være lange i tilfeller der det er behov for spesialisthjelp. Transport til og fra sykehus har uunngåelig negativ miljøpåvirkning. Andre faktorer som påvirker miljømessig bærekraft, er energiforbruk i form av oppvarming av lokaler og bruk av vann. [6]
Når vi kobler økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft til digital transformasjon av helsetjenester, kan vi tydelig se hvordan digitalisering kan skape positive effekter på bærekraft. Økonomisk handler det blant annet om å organisere ansatte på best mulig måte ved hjelp av digitale verktøy. Det handler også om å bruke tilgjengelig teknologi for automatisering av enklere oppgaver. At pasienten for eksempel kan fylle ut helseerklæring digitalt eller rett og slett booke/avbooke timer på nett. Digitalisering betyr da mindre manuell håndtering og dermed lavere arbeidsbelastning for den ansatte. Når digitalisering frigjør tid for den ansatte, fører det til en mer fleksibel arbeidssituasjon. Den ansatte har tid til å gjøre mer av de viktige tingene, noe som øker forutsetningene for både balanse og trivsel. Mer digitalisering gjør at helsetjenester blir tilgjengelig for flere, da helsetjenestens ressurser kan fordeles likt over hele landet. Dette kan gi likeverdig og nær omsorg, uavhengig av både pasientens fysiske evne og fysiske plassering. Til slutt kan digitalisering bidra til miljømessig bærekraft, blant annet gjennom redusert transport, redusert oppvarming av lokaler og mindre forbruk av engangsutstyr.
Kilder
[1] Elkington J, TBL- Bok Cannibals with Forks – The Triple Bottom Line of 21st Century Business, 1999, Capstone Publishing Ltd.
[2] https://www.folkhalsomyndigheten.se/folkhalsorapportering-statistik/halsoekonomi/
[3] https://www.scb.se/hitta-statistik/statistik-efter-amne/nationalrakenskaper/nationalrakenskaper/halsorakenskaper/pong/statistiknyhet/halsorakenskaper-2015/
[4] https://www.regeringen.se/contentassets/49618bcb4fd94b6081d9696f55bc7f8d/forslag-till-statens-budget-for-2016-finansplan-och-skattefragor-kapitel-1-12-och-bilagor-1-16.pdf
[5] https://lakartidningen.se/klinik-och-vetenskap-1/artiklar-1/temaartikel/2019/02/en-nationell-miljomassigt-hallbar-halso-och-sjukvard-i-sikte/
[6] Roschnik S, Sanchez Martinez G, Yglesias-Gonzalez M, et al. Transitioning to environmentally sustainable health systems: the example of the NHS in England. Public Health Panorama. 2017;3:229-36.