Hva tenker du når du hører uttrykket «digitale helsetjenester»? Mange tenker nok først og fremst på videobesøk, noe som kanskje ikke er så rart – de fleste av oss kan vel forestille seg en situasjon der videobesøk ville være en stor fordel, f.eks. ved sykdom på utenlandsreisen.
Men digitale helsetjenester er mye mer enn bare video. Dialogen mellom pasient og behandler under et videobesøk er egentlig bare én – om enn viktig – del av en helsetjeneste. Ved å digitalisere flere deler av prosessen kan behandleren lettere samle inn og håndtere pasientinformasjon, men også jobbe mer effektivt med egne ressurser. Vi viser her 5 eksempler på funksjoner som med fordel kan digitaliseres.
1. Enklere timebestilling
Når pasienten selv kan reservere besøk online, gir det fordeler for både pasient og helsepersonell. Ved å få en oversikt over tilgjengelige tider kan pasienten enkelt velge det tidspunktet som passer best. Reservasjonen kan dessuten gjøres når som helst på døgnet. Men fremfor alt frigjør systemet tid og ressurser for helsepersonell. Mindre administrasjon betyr at helsepersonell kan bruke mer tid på andre gjøremål – først og fremst på pasientene.
2. Virtuelle venterom for drop-in-besøk
Mange behandlere gir pasientene mulighet til å få rask hjelp via drop-in. Dessverre går det ikke alltid like fort – ofte er drop-in forbundet med lange køer pga. begrensede ressurser. Et virtuelt drop-in-mottak gir nye muligheter. Personalet er ikke lenger bundet til et geografisk sted, slik at du kan ta i bruk ressurser fra andre enheter for å bemanne mottaket. Det gjør deg betydelig mer fleksibel når det gjelder åpningstider, men også når det gjelder hvilken type helsetjeneste du skal tilby. Du vil kanskje utvide tilbudet, siden du kan ta i bruk ressurser fra andre steder? Det går fint å ha flere digitale venterom hvis du vil gjøre ulike typer virksomheter tilgjengelige. Dessuten gir virtuelle drop-in-mottak en viktig fordel for både pasienter og helsepersonell: ingen risiko for smitte.
3. Samle inn pasientdata med smarte skjemaer
Dynamiske skjemaer kan brukes til å samle inn pasientdata før eller etter et videobesøk. I de fleste tilfeller brukes skjemaet før selve besøket, der pasienten bl.a. kan fylle ut informasjon om plager og sykdomshistorie. Ved hjelp av informasjonen kan personalet velge en helseressurs som har riktig kompetanse til å ta hånd om pasienten. Personalet blir dessuten bedre forberedt og får svar på spørsmål som de ellers måtte ha stilt under selve besøket. Ved å formulere sine helseplager blir også pasienten mer forberedt. Det gir mer effektive møter, som sparer tid for både pasienter og helsepersonell.
4. Kommunisere tidsuavhengig med meldinger
Kommunikasjonen blir ikke bare stedsuavhengig, men også tidsuavhengig. Asynkron kommunikasjon via meldinger fungerer omtrent som vanlig e-postkommunikasjon, men med sikker autentisering. Med denne funksjonen kan pasienten når som helst på døgnet skrive en melding til behandleren. Når pasienten slipper å forholde seg til åpningstider, kan det være lettere å oppsøke helsetjenester. Behandleren får på sin side en effektiv kommunikasjonskanal med pasienten, noe som legger til rette for presis og regelmessig kontakt.
5. Samle inn underlag for statistikk
Statistikk er et viktig grunnlag for virksomhetsanalyse. Hvor mange videobesøk er gjennomført det siste året? Hva er gjennomsnittstiden for et besøk? Hvordan ser målene ut? Ved å inkludere flere deler i omsorgskjeden digitalt vil stadig flere tall som danner grunnlag for statistikk, automatisk falle på plass, uten manuell behandling. Man kan også få frem tall for å analysere prosesser for ulike pasientgrupper ved å se på resultater og ICD-koder, eller måle hva personale og pasienter synes om ulike verktøy ved hjelp av evalueringsspørsmål.
Det er betydelig flere helsetjenester som kan digitaliseres – utviklingen går raskt, blant annet når det gjelder journalhåndtering, hjemmeovervåking og AI. Det er vanskelig å forutse i detalj hvordan fremtidens helsetjenester vil se ut, men vi kan være temmelig sikre på at de blir stadig mer digitale. Myndighetenes visjon om e-helse, bedriftenes nyvinninger og ikke minst pasientenes forventninger til økt innflytelse over egen helse er noen av drivkreftene bak utviklingen.